Iverksetting av retningslinjer for pliktarbeid for 4-årige UiB-stipendiater ved Det medisinske fakultet fra høstsemesteret 2023
Retningslinjer for pliktarbeid for 4-årige UiB-stipendiater er nå vedtatt av Fakultetsstyret og fakultetet sender med dette ut informasjon om iverksetting fra og med høstsemesteret 2023.
Kandidatundersøkelse og møter i Informasjons- og drøftingsutvalget (IDU) viste at ph.d.-kandidater med stipend fra UiB inkludert ett års pliktarbeid syntes det var utfordrende å forholde seg til pliktarbeidet. De opplevde ikke at pliktarbeidet var relevant og at arbeidsmengden var ujevnt fordelt.
De nye retningslinjene omhandler hovedtrekk for omfang og bruk av pliktarbeid for stipendiater. Konkretisering av type oppgaver og tilpasning av system for registrering/kontroll er instituttenes ansvar. Se dokumentene under.
Vedtatt i Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet 29.03.2023.
Implementation of guidelines for compulsory work for 4-year UiB scholarship holders at the Faculty of Medicine from autumn semester 2023
Guidelines for compulsory work for 4-year UiB scholarship holders have now been adopted by the Faculty Board, and the faculty is hereby sending out information about implementation from and including the autumn semester 2023.
Candidate survey and meetings in the Information and Discussion Committee (IDU) showed that PhD candidates with scholarships from UiB including one year of compulsory work found it challenging to deal with the compulsory work. They did not feel that the compulsory work was relevant and that the workload was unevenly distributed.
The new guidelines deal with the main features of the scope and use of compulsory work for scholarship holders. Specifying the type of tasks and adapting the system for registration/control is the responsibility of the institutes. Please see documents below.
Adopted by the Faculty Board at the Faculty of Medicine on 29 March 2023.
Dokumenter/documents:
Minneord – Leiv Olav Klungsøyr
08.10.1926 – 23.04.2023
Det var med sorg vi mottok informasjonen om at Leiv Klungsøyr gikk bort den 23. april i en alder av mer enn 96 år. Han ble født på Vigra utenfor Ålesund den 8. oktober 1926, tok artium i 1945 og magistergrad i fysiologi i 1953 ved Ernæringsfysiologisk Institutt, Universitetet i Oslo.
Han slo seg så ned i Bergen hvor han fikk ansettelse som vitenskapelig assistent ved Sentrallaboratoriet på Haukeland Sykehus i perioden 1952-57. I denne tiden hadde han også et opphold ved Oregon State College i perioden 1952-56. Her fortelles det at hans kunnskap som glassblåser kom godt med da viktig glassutstyr måtte repareres midt under et stort og lenge planlagt forsøk.
I 1957 ble han ansatt som amanuensis ved Farmakologisk institutt og fikk opprykk til 1. amanuensis to år senere. Han engasjerte seg i undervisning i kjemi og biokjemi for lavere grads studenter og var den første som innførte det amerikanske systemet for hovedfagsveiledning der det var en tett oppfølging av studentene på laboratoriet. Tidligere hadde studentene fristet en mer isolert tilværelse under arbeidene sine.
Klungsøyrs forskningsfelt var innen fosfatomsetningen med vekt på fosforylerte mellomprodukter i glukosenedbrytningen, for eksempel manitol-1-fosfat.
I 1960 ble han sentralt med i planleggingen av De prekliniske institutter, og fra 1963 var han i ett år midlertidig styrer av Biokjemisk institutt. Frem til høsten 1964 hadde han det fulle ansvaret for opplegget og gjennomføringen av undervisningen i kjemi og biokjemi for det første medisinerkullet ved De prekliniske institutter.
Klungsøyr disputerte i 1967 som den første kandidaten ved Biokjemisk institutt. Etter disputasen dro han til universitetet i California i Los Angeles hvor han arbeidet hos professor Daniel Atkinson med reguleringen av energistoffskiftet. Det var her han begynte med studier av det første enzymet i histidinbiosyntesen, fosforibosyl-adenosin-trifosfat syntetase, som er det enzymet hvor reguleringen av syntesen skjer.
I 1969 ble han ansatt ved Fysiologisk institutt som dosent i ernæringsfysiologi. Her fortsatte han studiene av histidinsyntesens regulering sammen med stipendiatene Håkon Kryvi og Torbjørn Dall-Larsen.
I 1973 startet han studier av plasmanivået av insulin i regnbueørret og viste i seks arbeider at insulinet regulerte opptak mest av aminosyrer, men lite av glukose fra blodet hos denne laksefisken.
Under friår i 1976-77 hvor han arbeidet i Sir George Raddas gruppe ved Universitetet i Oxford studerte han ATPase-aktiviteten i submitokondriale partikler isolert fra oksehjerte. Her forsket han også på fluoresencmetoder i studiet av enzymer. Disse feltene fortsatte han å studere etter at han gikk over til et dosentur ved Biokjemisk institutt i 1977. Her ble han professor i 1985.
Etter friåret bygde han opp et laboratorium for fiskebiokjemi ved instituttet og arbeidet spesielt med syre-basereguleringen hos laksefisk. Han beskrev reguleringen som fant sted gjennom gjellenes protonpumpende ATPase, og sammen med N.P. Berg Justesen karakteriserte de denne prosessen både gjennom fysikalsk-biokjemiske og elektronmikroskopiske metoder.
Fra 1988 til 1993 arbeidet Klungsøyr som professor ved Stabekk Høgskole i Bærum. Her etablerte han og ledet hovedfagslaboratoriet hvor han forsket på stekemutagener i mat og deres skadelige virkninger på kroppen. Han veiledet også en kandidat fem til hennes PhD ved dette laboratoriet før han ble pensjonist.
Pensjonisttiden tilbrakte han i Oslo og Kragerø sammen med Sigrid, sin kone gjennom alle år, og i nær kontakt med sine to barn og deres familier, samt noen tidligere kolleger og venner.
Jeg lyser fred over hans minne.
Torbjørn Dall-Larsen, på vegne av kolleger og venner.